Krisestøtte: 116 117 (Mental Helse) Akutt medisinsk hjelp: 113
Profesjonell · Trygg · Konfidensiell
LumaCare Mentalhelse — Oslo · NORGE
RELASJONELLE

Sosiale og relasjonelle utfordringer

Vi har alle ulik personlighet, og måten vi tenker, føler og reagerer på varierer fra person til person.

Relasjonell samtale

Oversikt

Vi har alle ulik personlighet, og måten vi tenker, føler og reagerer på varierer fra person til person. Noen ganger kan disse mønstrene bli så rigide eller intense at de skaper langvarige utfordringer – både for en selv og i samspillet med andre. I mitt arbeid er jeg spesielt opptatt av å se på tilknytningsstrategier og tilknytningsmønstre. Hvordan vi knytter oss til andre mennesker, gir ofte verdifull innsikt i hvorfor relasjoner kan føles vanskelige.

Det jeg tilbyr:

  • Jeg har lang og bred erfaring med å behandle og støtte personer som opplever at fastlåste mønstre i følelseslivet og atferden skaper problemer i hverdagen eller i møte med andre.
  • Jeg kan hjelpe deg med å forstå egne reaksjonsmønstre og følelser.
  • Vi kan jobbe sammen med tilknytning og hvordan du fungerer i relasjoner, slik at du får støtte og verktøy til å bryte uhensiktsmessige, langvarige mønstre.

Hvordan foregår det?

  1. 01

    Mønstre

    Vi utforsker reaksjoner, tilknytning og situasjoner der mønstre gjentar seg.

  2. 02

    Forståelse

    Du får hjelp til å sette ord på følelser, behov og automatiske strategier.

  3. 03

    Endring

    Vi jobber med nye måter å møte deg selv og andre på.

Vår tilnærming

Målet er økt selvinnsikt, bedre følelsesregulering og mer fleksible relasjonelle valg.

VIKTIG! Hva jeg ikke kan hjelpe med:

  • Behandling av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse i alvorlig grad krever ofte et spesialisert, tverrfaglig behandlingsopplegg (som for eksempel dialektisk atferdsterapi/DBT eller mentaliseringsbasert terapi/MBT) samt et omfattende støtteapparat som inkluderer akuttberedskap.
  • Da min praksis er organisert for å jobbe med andre former for relasjonelle vansker og langvarige livsmønstre, har jeg ikke de nødvendige rammene eller den tverrfaglige infrastrukturen som kreves for å gi denne pasientgruppen den tette og spesialiserte oppfølgingen de har krav på.

Vanlige spørsmål

Hvilken behandlingsmetode passer best for meg?

Hvilken behandlingsmetode som passer best for deg, finner vi ut av sammen under de første samtalene. Valget avhenger av dine utfordringer, din personlighet, din livssituasjon og hva vitenskapelig forskning viser at har best effekt på dine plager.

Som spesialist har jeg opplæring i og erfaring med flere ulike behandlingsformer. Dette gjør at jeg kan tilpasse metoden etter dine unike behov, i stedet for å tvinge deg inn i én bestemt ramme. Jeg baserer meg ikke på én enkelt metode for alle, men kombinerer gjerne ulike behandlingsformer for å skape endring og fremme best mulig bedring.

De vanligste tilnærmingene jeg bruker er:

  • Psykodynamisk psykoterapi
  • Kognitiv atferdsterapi
  • Mentaliseringsbasert terapi
  • Familieterapi
  • Gruppeterapi

Psykoedukasjon (Kunnskapsformidling)

Jeg bruker psykoedukasjon som en integrert del av behandlingen hos alle pasienter. Dette er en systematisk og pedagogisk tilnærming der vi lærer deg og eventuelt dine pårørende om den aktuelle psykiske helseutfordringen eller diagnosen. Det å forstå sin egen tilstand og sine egne reaksjonsmønstre er ofte halvvegs til seier. Målet er ikke bare å gi tørr informasjon, men å utruste deg med kunnskap som gjør det lettere å mestre hverdagen. Dette iscenesettes som en av de mest effektive og dokumenterte metodene vi har innen moderne psykiatri og psykologi, og brukes ofte ved for eksempel ADHD, bipolar lidelse, angst eller depresjon.

Medikamentell behandling

Som psykiater (lege) kan jeg vurdere om medisiner kan være en nyttig støtte for deg i behandlingsforløpet. Dersom det er aktuelt med legemidler, brukes dette nesten alltid i kombinasjon med samtaleterapi og tett, medisinsk oppfølging.

Hvor lenge bør jeg gå i terapi og kan jeg avslutte når som helst?

Hvor lenge du bør gå i terapi, avhenger helt av hva slags utfordringer du ønsker hjelp med, og hva som er målet ditt. Et behandlingsforløp skreddersys alltid til den enkelte.

Noen har nytte av et kortvarig forløp, mens andre har behov for oppfølging over lengre tid:

  • Korttidsterapi (feks. 5–15 timer): Er ofte nok dersom du står i en akutt livskrise, har en lettere depresjon, eller ønsker konkrete verktøy for å mestre avgrensede utfordringer som spesifikk angst eller milde søvnvansker.
  • Langtidsterapi / Regelmessig oppfølging: Er ofte nødvendig ved mer sammensatte eller langvarige tilstander, som alvorlige affektive lidelser eller relasjonelle traumaer.

Du har full kontroll over ditt eget forløp, og kan avslutte når du selv vil. Min anbefaling som psykiater: Selv om du kan avslutte når som helst, anbefaler jeg alltid at vi tar en felles oppsummeringstime når du føler deg klar for å slutte. Det å avslutte en terapiprosess på en planlagt og god måte er i seg selv en viktig del av behandlingen. Da sikrer vi at du har verktøyene du trenger for veien videre på egen hånd.

Hva skjer under den aller første timen?

Det er helt vanlig å grue seg litt eller være spent før det første møtet med en psykiater. Mitt mål er at du skal føle deg ivaretatt, hørt og trygg fra første sekund.

Den første timen kalles gjerne en vurderingstime eller en oppstartssamtale. Her er en oversikt over hva vi går igjennom sammen:

  1. Bli kjent å kartlegge situasjonen

Vi starter med en uformell samtale der du med egne ord forteller hva som gjør at du søker hjelp akkurat nå. Vi snakker blant annet om:

  • Hvilke symptomer eller plager du opplever i hverdagen.
  • Hvor lenge utfordringene har vart, og om det er spesifikke hendelser som har utløst dem.
  • Hvordan plagene påvirker hverdagen din, som jobb, skole, søvn og relasjoner til andre.
  1. Din bakgrunnshistorie (Anamnese)

For å se hele mennesket og ikke bare diagnosen, bruker vi litt tid på å forstå bakgrunnen din. Som spesialist i både barne-, ungdoms- og voksenpsykiatri er jeg opptatt av hele livsløpet ditt. Vi berører kort din tidligere fysiske og psykiske helse, om det er lignende plager i familien, og hvordan oppveksten din har vært.

  1. Avklaring av forventninger og rammer

Vi går igjennom det praktiske rundt behandlingen. Her avklarer vi også rammene for min private praksis, som for eksempel at jeg ikke behandler pågående rusmisbruk eller skriver ut sykmeldinger. Du får selvfølgelig også mulighet til å stille de spørsmålene du måtte ha til meg eller prosessen videre.

  1. Veien videre

Mot slutten av timen oppsummerer vi hva vi har funnet ut. Ofte vil vi trenge 1–3 timer på å bli helt ferdig med en grundig kartlegging av din situasjon og din historie.

Vi legger en foreløpig plan for om vi skal gå videre med en mer omfattende utredning (for eksempel for ADHD eller en stemningslidelse), om vi skal starte direkte med målrettet samtaleterapi, eller vurdere medikamentell støtte. Du vil hele veien bli tatt med på råd – den beste behandlingen er den vi er enige om, og som du føler deg trygg på.